Dobbel vesentlighetsvurdering – enklere prosess

Den kanskje viktigste endringen ligger i prosessen for vesentlighetsvurdering – ikke i hva som skal vurderes. Foretak skal fortsatt vurdere både finansiell vesentlighet (hvordan bærekraft påvirker foretaket) og påvirkningsvesentlighet (hvordan foretaket påvirker miljø og samfunn). I ESRS sett 1, og hvordan praksis har utviklet seg, var prosessen i mange tilfeller svært detaljert og ressurskrevende. Foretak vurderte vesentlighet gjennom en omfattende scoring av hver enkelt identifisert IRO (Impact, Risk and Opportunity – påvirkning, risiko, mulighet). Dette opplevdes som komplekst og tidkrevende.

De reviderte standardene introduserer en «top-down»-tilnærming som gjør prosessen mer oversiktlig. Foretak kan nå starte med en analyse av strategien og forretningsmodellen for å identifisere hvordan bærekraft påvirker og påvirkes av foretakets virksomhet. Deretter identifiseres de mest åpenbare vesentlige temaene, uten å måtte gjennomgå en detaljert scoring av hver enkelt IRO. Kun hvis vesentligheten av ett eller flere temaer ikke er åpenbar, kreves en detaljert vurdering.

Praktisk eksempel:

Et energikonsern trenger ikke lenger å score hver eneste påvirkning på vannkvalitet i hver geografisk region. Hvis det er klart at vannforvaltning er vesentlig for virksomheten (fordi de opererer i vannknappe områder), kan de rapportere på dette nivået uten å måtte dokumentere hver enkelt påvirkningsgrad.

Videre presiserer kommisjonen gjennom sterkere ordlyd enn tidligere at foretak ikke skal rapportere informasjon som ikke er vesentlig. De reviderte ESRSene åpner allikevel for at foretak kan gi supplerende, ikke-vesentlig informasjon dersom dette er nødvendig for å dekke informasjonsbehovet til en bestemt bruker. Slik informasjon skal tydelig skilles fra informasjon som følger av vesentlighetsvurderingen, og må ikke presenteres på en måte som overskygger den vesentlige informasjonen.

Beskrivelsen av finansiell vesentlighet i de reviderte ESRSene er nå harmonisert med IFRS S1 General requirements for Disclosure of Sustainability-related Financial Information. Informasjon anses som vesentlig dersom utelatelse av feilinformasjon eller tilsløring av informasjonen med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som primærbrukerne treffer på grunnlag av foretakets rapportering. EU-kommisjonen har presisert at dette gjelder beslutninger knyttet til å tilføre ressurser til foretaket. Beslutningsnytte er samtidig gitt økt betydning også ved vurdering av påvirkningsvesentlighet.

«Fair presentation» – rettvisende bilde

Rettvisende bilde er et nytt eksplisitt prinsipp i de reviderte standardene. Rettvisende bilde krever rapportering av relevant informasjon om et foretaks vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og troverdig representasjon i tråd med kravene fastsatt i ESRS 1. For å oppnå rettvisende bilde må foretaket gi en fullstendig, nøytral og nøyaktig fremstilling av sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.

Rettvisende bilde krever også at foretaket offentliggjør Informasjon som er sammenlignbar (både over tid og mellom foretak), verifiserbar og forståelig. Når anvendelsen av ESRS ikke er tilstrekkelig til å gjøre det mulig for brukerne å forstå foretakets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan foretaket håndterer dem, må det inkluderes foretaksspesifikk informasjon.

Foretaket er pålagt å vurdere om bærekraftsrapporten gir et rettvisende bilde av sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Denne vurderingen tar hensyn til det samlede bildet som fremkommer av informasjonen som offentliggjøres i hele bærekraftsrapporten, og ikke individuelle opplysninger isolert sett. Dette betyr at selv om alle datapunkter er rapportert korrekt, kan rapporten som helhet være misvisende hvis den ikke gir et balansert og fullstendig bilde.

«Fair presentation»-rammeverket er det samme konseptet som brukes i IFRS-regnskapsstandarder og IFRS Sustainability Disclosure Standards. Dette sikrer konsistens på tvers av finansiell rapportering og bærekraftsrapportering.

Verdikjede

De reviderte ESRS-ene viderefører prinsippet om at bærekraftsrapporteringen skal omfatte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til foretakets direkte og indirekte forretningsforbindelser i oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Hvilken verdikjedeinformasjon som skal inkluderes i selve rapporteringen, følger av foretakets doble vesentlighetsvurdering og eventuelle særskilte krav i de tematiske standardene. Det er tatt inn tydeligere veiledning rundt definisjon, scope og omfang. Det er blant annet inkludert veiledning rundt hvordan leide eiendeler skal behandles når det gjelder verdikjede.

Samtidig er det satt en grense for hvilken informasjon foretak kan kreve fra virksomheter i verdikjeden («value chain cap»). For virksomheter som omfattes av denne begrensningen, kan foretaket ikke kreve informasjon utover datapunktene som følger av den frivillige standarden for bærekraftsrapportering som EU er i ferd med å godkjenne. Se omtale lenger ned i artikkelen. Begrensningen skal redusere den indirekte rapporteringsbyrden for mindre virksomheter som inngår i verdikjeden til rapporteringspliktige foretak.

Økt fleksibilitet i presentasjonen

Et foretak skal presentere alle opplysninger som kreves etter ESRS i en egen del av årsberetningen, identifisert som bærekraftsrapporten. Denne skal struktureres i fire deler i følgende rekkefølge:

• Generell informasjon

• Miljøinformasjon

• Sosial informasjon

• Informasjon om virksomhetsstyring

Revidert ESRS 1 er nå tydelig på at foretaket kan strukturere bærekraftsrapporten på en annen måte, forutsatt at det gis en begrunnet forklaring til hvorfor en alternativ struktur benyttes. I tillegg er ny standard tydelig på at vedlegg kan benyttes i større grad. Eksempelvis dersom foretaket utarbeider opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning, skal disse inkluderes i bærekraftsrapporten, men tabellen(e) kan presenteres i et eget vedlegg i årsberetningen.

En annen endring i forhold til ESRS sett 1 er at det nå gis adgang til at foretak kan inkludere et sammendrag (executive summary) i bærekraftsrapporten som inneholder hovedbudskapene om foretakets vesentlige miljømessige, sosiale og styringsmessige påvirkninger, risikoer og muligheter, samt hvordan disse håndteres. Det er viktig å være klar over at sammendraget skal være en integrert del av bærekraftsrapporten, og innholdet i og presentasjonen av dette sammendraget skal oppfylle de kvalitative egenskapene som ESRS 1 krever.

Adgang til å utelate sensitiv informasjon

En viktig ny fleksibilitet er retten til å utelate informasjon i visse tilfeller. De reviderte ESRSene gir på nærmere vilkår adgang til å utelate sensitiv eller beskyttet informasjon. Dette omfatter blant annet opplysninger som kan være alvorlig til skade for foretakets kommersielle stilling, forretningshemmeligheter, gradert informasjon og informasjon som skal beskyttes etter EU-retten eller nasjonal rett av hensyn til personvern eller sikkerhet.

Foretak må imidlertid klart oppgi at de har utelatt informasjon, og begrunne hvorfor. Dette gir større praktisk fleksibilitet, men krever transparens.

Praktisk eksempel:

En teknologibedrift som opererer i en konkurranseutsatt sektor, kan nå utelate spesifikke detaljer om sin forretningsmodell eller strategiske planer, så lenge de oppgir at informasjonen er utelatt og begrunner det.

Lettelser ved utarbeidelsen av bærekraftsrapporten

De reviderte ESRSene inneholder flere bestemmelser som skal gjøre utarbeidelsen av bærekraftsrapporter mindre ressurskrevende. Et gjennomgående prinsipp er at foretaket skal benytte all rimelig og dokumenterbar informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet uten uforholdsmessige kostnader eller innsats («undue cost or effort»). Prinsippet får anvendelse på flere sentrale deler av rapporteringsprosessen. Det gjelder ved indentifisering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, ved fastsettelse av omfanget og sammensetningen av oppstrøms og nedstrøms verdikjede og ved innhenting av informasjon fra verdikjeden. Det gjelder også ved utarbeidelsen av måleparametere og ved rapportering av nåværende og forventede finansielle virkninger. Foretakene skal dermed ikke forventes å bruke uforholdsmessig store ressurser på å fremskaffe informasjon som ikke er rimelig tilgjengelig.

Lettelser ved oppkjøp og avhendelse av datterselskap

De reviderte standardene inneholder en praktisk lettelse ved kjøp og avhendelse av datterselskaper i løpet av rapporteringsperioden. Ved kjøp av et datterselskap kan foretaket vente til neste rapporteringsperiode med å inkludere datterselskapet i vesentlighetsvurderingen og bærekraftsrapporten. Dersom et datterselskap går ut av konsernet i løpet av rapporteringsperioden, kan foretaket på tilsvarende måte justere omfanget av vesentlighetsvurderingen og rapporteringsgrensen som om datterselskapet hadde gått ut av konsernet ved begynnelsen av rapporteringsperioden.

Lettelsen innebærer likevel ikke at vesentlige hendelser i perioden kan ses bort fra. Foretaket skal, basert på tilgjengelig informasjon, opplyse om vesentlige hendelser som har berørt datterselskapet etter oppkjøpet eller frem til avhendelsen, dersom hendelsen har betydning for konsernets påvirkninger, risikoer eller muligheter knyttet til bærekraftsforhold.

Estimater tillatt for finansielle effekter

Rapportering av forventede finansielle effekter er forenklet og tydeliggjort. De reviderte ESRSene anerkjenner at slik informasjon ofte må baseres på estimater, og presiserer at estimater kan oppdateres når ny informasjon blir tilgjengelig uten at dette i seg selv innebærer at tidligere rapportering var feil. Adgangen til å utelate opplysninger som kan være alvorlig til skade for foretakets kommersielle stilling, gjelder også for forventede finansielle effekter. I tillegg gis det ytterligere ett år med innfasingslettelser for både kvalitative og kvantitative opplysninger.

Asset management-unntak

En viktig presisering for finansinstitusjoner: Foretak som forvalter investeringer på vegne av klienter (f.eks. verdipapirfond, pensjonsfond), kan utelate visse opplysninger om de investerte selskapene for å unngå duplisering og unødvendig rapporteringsbyrde. Dette er særlig relevant for store kapitalforvaltere som ellers ville måtte rapportere på samme informasjon både for seg selv og for hver enkelt investering.

Reduksjon i datapunkter og kostnadsbesparelser

EFRAG har gjort et radikalt kutt: 60 prosent reduksjon i obligatoriske («skal») krav, 100 prosent reduksjon i valgfrie («kan») krav – disse er helt fjernet, og 70 prosent samlet reduksjon i datapunkter.

Mange av de tidligere valgfrie opplysningene er nå flyttet til «Non-Mandatory Illustrative Guidance» (NMIG) – veiledning som foretak kan bruke frivillig. Dette gir større fleksibilitet uten å redusere kvaliteten på obligatorisk rapportering. EU-kommisjonen estimerer at rapporteringskostnadene vil synke med over 30 prosent per selskap – eller 34 prosent over en femårsperiode.

Lettelser ved beregning av måleparametere («metrics»)

De reviderte ESRSene åpner for at enkelte aktiviteter kan utelates fra beregningen av en måleparameter dersom aktivitetene, på grunn av sin art, ikke er en vesentlig driver for de påvirkningene, risikoene eller mulighetene som måleparameteren skal representere, og det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller innsats å inkludere dem i beregningen. Lettelsen innebærer dermed ikke at vesentlige aktiviteter kan utelates, men gir foretakene anledning til å avgrense datainnsamlingen der bidraget til den aktuelle måleparameteren ikke er vesentlig. Merk at for klimagassutslipp gjelder en særregel. Dersom foretaket ikke kan fremskaffe direkte eller estimerte data uten uforholdsmessige kostnader eller innsats, skal det opplyse om at det har identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter, men at den tilhørende måleparameteren kun kan rapporteres for deler av virksomheten eller verdikjeden.

ESRS E1: Klimaendringer

Kravene til rapportering av klimaomstillingsplaner er justert. Foretak som rapporterer en klimaomstillingsplan, skal opplyse om planene er kompatible med målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C. Dersom planene ikke er forenlige med 1,5°C-målet, skal dette fremgå tydelig. Foretakene skal fortsatt beskrive robustheten av sin strategi og forretningsmodell med hensyn til klimaendringer, med det er klargjort at det ikke er et krav om å oppdatere robusthetsanalysen årlig. Analysen må imidlertid oppdateres når endringer i planen eller vurderingen av de tilknyttede klimarelaterte påvirkningene, risikoene og mulighetene tilsier det.

Rapporteringen av klimagassutslipp er forenklet. Foretak skal fortsatt rapportere absolutte brutte Scope 1-, Scope 2- og Scope 3-utslipp, men den tidligere tabellen for klimagassregnskapet er ikke videreført som et obligatorisk presentasjonsformat. Kravet om å rapportere samlede klimagassutslipp (total GHG emissions) er også fjernet. Scope 3 skal rapporteres både samlet og fordelt på vesentlige Scope 3-kategorier, mens direkte biogene CO₂-utslipp skal opplyses separat fra Scope 1-utslipp. Dette vil være klimagassutslipp som kommer fra biologisk materiale i stedet for fossile brennstoffer.

De reviderte ESRS-ene gir større fleksibilitet ved fastsettelsen av rapporteringsgrensen for klimagassutslipp og er bedre tilpasset Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). Utgangspunktet er rapporteringsgrensen etter ESRS 1, som tilsvarer finansiell kontroll etter GHG-protokollen. Foretaket kan alternativt benytte egenkapitalandel (equity-share) eller operasjonell kontroll slik disse metodene er definert i GHG-protokollen. Målingen av klimagassutslipp er tilpasset for bedre samsvar med Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). Utgangspunktet er finansiell kontroll (som i regnskapet), men foretak kan også bruke egenkapitalandel eller operasjonell kontroll som definert i GHG-protokollen, dersom det gir et bedre og mer rettvisende bilde av foretakets påvirkninger.

Praktisk eksempel:

Et konsern eier 51 prosent av et produksjonsselskap. Ved vurdering ut fra finansiell kontroll inngår 100 prosent av produksjonsselskapets utslipp dersom konsernet har finansiell kontroll over selskapet. Ved bruk av egenkapitalandel (equity share) inngår utslippene i samsvar med konsernets økonomiske interesse i virksomheten, i dette eksempelet 51 prosent. Ved vurdering ut fra operasjonell kontroll inngår 100 prosent av utslippene dersom konsernet har 100 prosent kontroll over produksjonsselskapet, mens utslippene ikke inngår dersom konsernet ikke har slik kontroll

ESRS E2: Forurensning

Standarden opprettholder detaljerte krav til rapportering om forurensning til luft, vann og jord, inkludert mikroplast og stoffer med svært høy bekymring (SVHC). En viktig utvidelse: Både ferskvann og sjøvann er nå eksplisitt inkludert, noe som gir et bredere miljøperspektiv.

Presiseringer er nå tatt inn når det gjelder mikroplast og SVHC. Mikroplast-rapporteringskravet er begrenset til primær mikroplast – ikke sekundær mikroplast. Dette reduserer rapporteringsbyrden betydelig, da sekundær mikroplast er vanskeligere å måle og spore. Foretak som bruker stoffer med svært høy bekymring (SVHC), får en ettårig innfasingsmulighet for rapportering. Dette gir tid til å etablere målesystemer og prosesser. Kravene fokuserer på faktiske og potensielle påvirkninger, samt regulatorisk risiko, slik at investorer og myndigheter får innsikt i både nåværende og fremtidig eksponering.

ESRS E3: Vann

Standarden dekker vannuttak, vannforbruk, vannutslipp og vannlagring. En viktig presisering: «Vann» er nå definert bredt og inkluderer ferskvann, brakkvann, sjøvann, produsert vann og vann fra tredjeparter.

En betydelig endring fra ESRS sett 1 er at «marine ressurser»-temaet er fjernet. «Marine ressurser» finnes nå i E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi under «Inngående ressurser».

ESRS E4: Biologisk mangfold og økosystemer

Standarden stiller krav til rapportering om drivere for endringer i biologisk mangfold, tilstanden til arter og økosystemer, samt økosystemtjenester. Dersom foretaket har en omstillingsplan for biologisk mangfold og økosystemer og har offentliggjort hovedelementene i planen, skal disse opplyses i bærekraftsrapporten. Det er eksplisitt nevnt i E4 at planen kan inngå som en del av en bredere omstillingsplan, for eksempel foretakets klimaomstillingsplan. Videre er rapporteringskravene knyttet til at måleindikatorer nå er tydeliggjort, slik at foretak gir en klar og konsistent rapportering om hvordan deres aktiviteter påvirker naturmangfoldet.

ESRS E5: Ressursbruk og sirkulær økonomi

Standarden dekker ressursinnstrømning, utgående ressurser (produkter, tjenester, avfallshåndtering) og sirkulær økonomi. En ny presisering: Nøkkelmaterialer («key products») er introdusert som et begrep for materialer som er essensielle for foretakets produksjonsprosess og levering av produkter og tjenester.

Praktisk eksempel:

En elektronikkprodusent må nå rapportere spesifikt på nøkkelmaterialer som sjeldne jordarter og kobber, ikke bare generisk «ressursbruk».

Det er også innført et nytt opplysningskrav for avfall: Foretaket skal opplyse om hvor stor andel av det totale genererte avfallet som har ukjent endelig bestemmelsessted. Andelen skal oppgis i prosent av totalt generert avfall.

Praktisk eksempel:

Dersom et foretak genererer 1000 tonn avfall i løpet av året og ikke kjenner det endelige bestemmelsesstedet for 50 tonn, skal det rapportere at 5 prosent av det genererte avfallet har ukjent endelig bestemmelsessted.

ESRS S1: Egen arbeidsstyrke

Hovedendringer i denne standarden omfatter blant annet tydeliggjøring av kravene til disaggregering. Dersom «egen arbeidsstyrke» vurderes som vesentlig, skal foretaket rapportere både om egenskaper ved de ansatte og om hendelser knyttet til diskriminering og menneskerettighetsbrudd. Den geografiske terskelen for «betydelig sysselsetting» er endret til 50 eller flere ansatte i et land, samtidig som landet må være blant de ti landene hvor foretaket har flest ansatte. For fastsettelse av «tilstrekkelig lønn» utenfor EU er det dessuten presisert hvilket referansegrunnlag som skal benyttes: Først kollektive forhandlinger eller lovbestemt minstelønn (som tar hensyn til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs prinsipper), deretter levelønn fastsatt av offentlig myndighet, og til slutt eksisterende estimater for levelønn.

Praktisk eksempel:

En tekstilbedrift som opererer i Bangladesh, Vietnam og Indonesia må nå rapportere på lønn basert på ILO-prinsipper, ikke bare på lokale minstelønnsstandarder. Hvis det ikke finnes en tilstrekkelig minstelønn i landet, må bedriften bruke en levelønn fastsatt av en offentlig myndighet.

Kravene knyttet til diskriminering og enkelte måleparametere er samtidig forenklet. Kvalifiseringen «alvorlige» er fjernet fra kravet om rapportering av diskrimineringshendelser, mens rapporteringen, som nevnt ovenfor, er avgrenset til underbyggede og bekreftede hendelser. Flere av de kvantitative opplysningskravene er også redusert. Blant annet skal turnover-raten for ansatte kun opplyses for fast ansatte, kravet om å fordele ansatte etter aldersgruppe er fjernet ved mangfoldsopplysningene, og opplysninger om opplæring og kompetanseutvikling skal ikke lenger fordeles på kjønn.

ESRS S2: Arbeidere i verdikjeden

Standarden dekker arbeidere i både oppstrøms og nedstrøms verdikjede som kan bli vesentlig påvirket av foretaket. Temaene er i stor grad de samme som i S1, men gjelder eksterne arbeidere. Dette sikrer at foretakets ansvar for arbeidsforhold strekker seg utover egne ansatte til hele verdikjeden.

ESRS S3: Berørte lokalsamfunn

Standarden dekker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sivile og politiske rettigheter, samt urfolks rettigheter. Foretak må rapportere om hvordan deres aktiviteter påvirker lokalsamfunn, og hvordan de håndterer eventuelle negative konsekvenser.

ESRS S4: Forbrukere og sluttbrukere

Standarden omhandler forbrukeres og sluttbrukeres rettigheter og sikkerhet, med fokus på informasjonstilgang, personvern, personlig sikkerhet og sosial inkludering.

ESRS G1: Forretningsskikk

Standarden dekker forretningsskikk og omfatter bedriftskultur, antikorrupsjon, varsling, dyrevelferd, leverandørforhold og lobbyvirksomhet.

Hovedendringer går på omorganisering av tekst i standard og forenkling. G1 er nå omorganisert med tydelige seksjoner for policyer, tiltak, mål og måleindikatorer, i tillegg er enkelte datapunkter fjernet eller slått sammen for å forenkle rapporteringen.